Barns medvirkning

Noen vet kanskje hva et barn er, men det er ingen som vet hva det kan bli.

Noen vet kanskje hva en barnehage er, men det er ingen som vet hva den kan bli.

Noen vet kanskje hva verden er, men det er ingen som vet hva den kan bli. ("Lyttende Pedagogikk - etikk og demokrati i pedagogisk arbeid" Åberg og Lenz Taguchi 2006; 47)

Rammeplanen for barnehager pålegger oss at den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Oppmerksomheten rettes mot barn som subjekt. Som deltagere og aktører i sine egne liv. 

Å oppfatte barnet som subjekt betyr for oss voksne som lytter til det barna sier, og legger merke til og samspiller med barnas ulike uttrykksformer kroppslig, nonverbalt og verbalt. Vi ønsker en barnehage som er lyttende og åpen for barnas innspill og interesser, og som med utgangspunkt i disse fyller barnehagen med innhold og læring. Dette innebærer en voksenrolle hvor en tør å gi fra seg makt, og har tro på barns iboende vilje og trang til læring. At vi ser på barna som kompetente og likeverdige. 

Slik vi ser det bygger læring på samspillet mellom barna, miljøet og de voksne, og det er opplevelsene og barnas egen nysgjerrighet som utgjør basis for læringen. Medvirkning er en måte å synliggjøre

overfor barn at det er en autoritet i forhold til egne tanker og opplevelser, og å anerkjenne hvert enkelt individs suverenitet. En kan se medvirkning som en måte å ta vare på verdien i forskjellighet på.

Å skape en barnehage som bygger på demokrati og medvirkning, handler ikke om at alle kan få gjøre som de selv vil, men om å gi rom for å tenke fritt og å respektere andres meninger. Vi tar utgangspunkt i at barnehagen er en demokratisk møteplass som verner om verdier som ulikhet, lytting og delaktighet, noe som betyr at vi i møtet både med barn, foreldre og kolleger, tilstreber en praksis som kjennetegnes av ydmykhet, respekt, tillitt og overskudd.